Tuesday 8 May 2012

Innover de Svenske skoger

Utstyret. Foto: Eirik Johansen
Tidlig opp på Søndagen for å kjøre til Elverum og Starmoen, der jeg hadde avtalt å møte Stein-Are kl 10 for briefing med seilflyfolket. Stein-Are (SA) virket svært hemmelighetsfull ang valg av startsted, men jeg hadde en mistanke om hvor.

Flotsberget var stedet SA hadde sett seg ut i dag, akkurat det jeg antok. I dag skulle vi fly innover til Sverige!

På Starmoen sa vi i fra hvor vi skulle fly og fikk dermed også åpnet A og B boksen til Starmoen, mot at vi hadde bakkemannskap. Tove tok jobben!

Flotsberget ligger ett godt stykke inne på skauen, så etter litt kjøring på grusveier kom vi endelig fram til bunnen av kollen. Her fortalte SA at det var en liten halvtimes rusletur opp til start, så det var bare å sette i marsj!

På toppen fikk vi (meg, Pål og Espen) en liten omvisning i klubbens fasiliteter på start. De hadde både hytte med fyring og to sengeplasser, samt utedass! Kan også nevnes at hytta hadde ett flott briefing-rom!

Forholdene på start virka kraftige og da vi kom ut i lufta fikk vi vel egentlig bekrefta dette. Selv til tross for vinden banka det ganske godt til himmels (4-5m/s) og til å med disse kraftige bobblene drifta relativt godt!

Pål startet først, så Espen, deretter meg og til sist SA.





Etterhvert fikk jeg og SA god nok høyde til å stikke, Espen var noe lavere og Pål hadde allerede gått for landing. Vi satte kursen mot svenskegrensa og neste sky som bygde over en ås bak start. Gikk godt opp her og det løfta hele veien opp til skybas i en fin 4er bobble.

Herfra kursa vi mot ett lite tettsted som heter Gravberget (?). SA hadde visst nok landet her tidligere og fått servert middag av noen lokale! Her var det vanskelig og det eneste vi fikk var noen få kraftige pip før det nesten forsvant og vi endte opp med å ligge å gnukke på 0,4-0,5 i løft.

Fartøyet med pilot! Foto: Eirik Johansen
Sikre som vi var på å finne noe sterkere kursa vi inn mot en topp på sørenden av Halsjøen, her lå det også en fin sky, men nei, lite å hente her også.
Vi ble uansett liggende her å søke en stund, SA var rimelig uvillig til å legge seg innover ødemarka med så lav høyde og ville helst ha skybas før han stakk videre, jeg kan vel ikke akkurat si jeg var uenig...
Etter mye søking fant vi endelig noe det virka som det var mat i, men på 1600m bare forsvant det, merkelig. Men nå lå vi allerede ett godt stykke inne på platået. SA satte kursen tilbake mot kollen og sa i fra på radioen at han ville ha skybas her før han stakk, motvinden gjorde det vanskelig for meg å komme tilbake, så jeg svarte at jeg stakk videre innover. Tror SA var noe skeptisk til dette og for å være ærlig så var jeg nokså skeptisk selv, men jeg la nå på gli...

Å dæven som det sank! 4-5 m/s ned også, over STORE områder! 1300m passerte og det ula fortsatt i synkalarmen, jeg begynte nå å se meg ut ett digert hogstfelt med en vei på østsida som gikk ned til neste dal. 1000m passerte, fortsatt ingenting og bakken nærma seg raskt og jeg bare håpa jeg ville nå fram til hogstfeltet! 800m passerte, glidetallet begynte nå heldigvis å bli litt bedre. Jeg så også at jeg ville nå fram til den lille kollen bak hogstfeltet.

På ca 700m begynte det endelig å pipe smått i varioen igjen. Ikke ett sekund for seint! Det virka for meg at jeg skimma toppen og jeg begynte å bli litt småbekymra for at jeg ville få juling i lesida i det jeg lot meg drifte over og i bakkant (i forkant hadde vi fått mye juling over og i bakkant av start)
Etterhvert så jeg også at jeg ville klare å nå inn til solsida på andre sida av dalen. Dette betydde også at jeg hadde kommet meg vel over Svenskegrensa! Jeg var riktignok ikke tollklarert, men pytt pytt...

Selv om jeg kunne nå solsida i dalen valgte jeg å fortsette å drifte i denne første bobla. Jeg søkte riktignok litt medvinds og fant at den bare ble sterkere og sterkere! For en ufattelig digg følelse! Og etter en liten stund lå jeg endelig igjen etablert i skybas! (På sklistrekket hit hadde jeg  meldt i fra til SA at jeg sannsynligvis måtte lande innpå her. Han hadde derimot funnet god-bobbla og lå å cruisa i skybas. SA trodde derfor at jeg hadde landa her og ble litt overraska da jeg ringte noen timer seinere...)

Her var det ikke mange hus eller veier...
Mellom Højnes og Klappen (med tøddel a)
Foto: Eirik Johansen
Nå var det bare å legge seg medvinds igjen mot neste sky, kom inn høyt her og tok den høyden jeg kunne før jeg stakk videre. Det var først nå jeg oppdaga hvor forbanna øde det var her... Ikke ett hus å se og alle veiene var igjensnødd.

Jeg fikk øye på en ny sky som bygga over en liten kolle langt inne på platået, det var bare å sette kursen dit. Her fikla jeg opp skistaven min med kamera på for å filme litt og jeg må innrømme at det var overraskende mye snø her inne! Hele skogsplatået var dekka av snø, eneste bare flekkene var på de få veiene som lå i solsida! Begynte nå å tenke litt på hvor dyp denne snøen kunne være.

Etter mye grubling og filming nådde jeg fram til kollen med skya over, jeg lå nå på ca 1500m og eneste jeg fant var små driftere. De neste 20km skulle bli definert av drifting på null. Heldigvis har jeg lårt meg "aldri forlat ett løft" og det var nok dette som berga meg over denne øde skogen! Jeg lå rett og slett å drifta i varierende småløft helt til jeg så at jeg kunne skli over i neste dal!

Endelig over i en bebygd dal igjen! Rett foran meg hadde jeg ett lite skianlegg som heter Klappen (med tøddler over a'en...) som ligger i solsida av dalen (dumme svensker) og satte kursen rett dit. Jeg fant noe småløft her, men hadde nok blitt litt psyka ut etter all driftinga i forkant, samt det faktum at jeg trolig hadde brukt 1-2 dager på å gå meg ut derfra hvis jeg landa (hadde idiotisk nok heller ikke med mat). Løftene her drifta rart nordover og var ganske turbulent i tillegg. Jeg vurderte nå alvorlig å lande her etter 85km!  Begynte å skli ut mot noen fine jorder og var nesten framme da jeg så en falk under meg som begynte å skru! Sklei de få meterne bort til falken, og jada! Der satt den!! Det banka godt til værs! Varioen peaka på i overkant av 6m/s!

Jeg så nå også at det gikk en traffikert vei innover dette platået, noe som gjorde valget veldig enkelt da jeg tok skybas. Videre innover!!!

Midt mellom Klappen (med tøddel a) og Ælvdal (også med tøddel a...)
Foto: Eirik Johansen
Det ble ett nytt langt sklistrekke med litt filming og surring før jeg begynte å komme lavt. Dermed var det bare å begynne drifte-nullskruing igjen. Jeg så meg ut flere myrer og hogstfelter jeg kunne lande på, men bare drifta lavt over dem. Etterhvert kom jeg til en feit høyspentgate, drifta over denne og vurderte landing i ett sandtak rett bak, men jaggu begynte det ikke å pipe ordentlig! Jeg var nå 2-300m over terrenget, så her gjaldt det å konse! Løftet ble gradvis større og litt sterkere. Det tok sin tid, men igjen hadde jeg klart å etablere god arbeidshøyde (ca 2000m) Ikke helt skybas, men close enough!

Enda litt mer fikling med kamera på sklistrekket. Ukonsentrer banker jeg inn i nok ett løft! Får stua vekk kameraet i en fei og starter å skru! Denne tar meg opp til skybas igjen! Johoo!!! Vurderte igjen landing i Ælvdalen (som også skrives med tøddel a...) Men 150km frista for mye.

Sklei over ei lita bygd som heter Blyberg, som lå oppe på toppen av åsen. Jeg fortsatte videre innover til en kolle inne på skauen og etter litt søking her fant jeg ei ny kraftig bobble. Denne ble jeg ikke med helt opp, bare nok til å skli ned til neste bygd hvor jeg hadde tenkt til å lande (lite mat på mårran og null i lufta er en dårlig kombo for langflyving).

Over bygda løfta det greit og jeg bestemte meg derfor til å skli over til Orsa og lande der.
Hele veien bort løfta det smått og over jodrene nord for Orsa måtte jeg faktisk stupe meg ned for å komme til bakken! Videre innover var det bare skog og dårlige landinger, neste gode landing lå 20-30km lengre inn!
Happydude! Foto: Eirik Johansen

Det ble med landing her på det største og fineste jordet jeg fant, helt smør lengre ned, laminært som bare det! Perfekt avslutning på en lang og slitsom tur! Jeg måtte ringe på til huset jeg landa ved for å hvite hvor jeg egentlig var og fikk vite at jeg nå var i Hansjø (med tøddler over ø'en, selvsakt ...)

Så var det bare å kontakte SA og si hvor jeg var. SA som trodde jeg hadde landa etter 50km ble selvsakt ganske overraska, men etter noen timer kom de å plukka meg opp og kjørte meg tilbake!

Tusen takk til Tove som stilte som hentebilsjåfør og bakkemannskap denne dagen, Uten deg hadde det blitt veldig vanskelig å gjennomføre denne turen!
Også en stor takk til Stein-Are som tok meg med hit og ikke minst for at han faktisk har lagt til rette for denne starten!
Tusen takk!

2 comments :

  1. Wow Eirik! Kult!! Høres ut som en fantastisk spennende tur. Flinking!

    ReplyDelete
  2. Tusen takk Silje! Turen var helt rå og til tider ganske så spennende :P

    ReplyDelete